Birthes rom

Der var påskehøytiden over for i år, men må ha med siste bilde i påskekalenderen.

 

Han er oppstanden!

 Etter å ha jobbet i påskehelga, var det deilig å ta det rolig i dag. 

God tid  og påskefrokost. Tradisjonen tro: Koke egg i vann tilsatt løkskrell. 

Jeg har surra litt hyssing rundt eggene, for å få litt mønster på de.

 Eggene var hvite, men i løk-skrell-vann blir de farget brunlige, 

og hyssingen gjorde at det ble lysere striper. 

Har du rødløkskrell i vannet får du en fin rødfarge på eggene.

 Har bladd i den grønne lille boken min igjen i dag.

"Løpet er aldri kjørt!" (Verbum)

Den sprukne vannkrukken.

Det var en gang en mann som hadde to vannkrukker. Han festet krukkene i hver sin ende av et langt bæretre som han la over skuldrene hver morgen når han gikk til elven for å hente vann.

Den ene krukken var i perfekt stand, men den andre hadde en stor sprekk som førte til at krukken bare var halvfull etter turen fra elven til huset.

En dag da mannen holdt på å fylle krukkene i elven, klarte ikke lenger den sprukne krukken å være stille.

"Jeg skammer meg så fryktelig," gråt krukken. "Jeg gjør en elendig jobb. Fordi det er en sprekk i meg, får du bare halvparten så mye vann fra meg som du burde. Jeg føler meg så mislykket!"

"Jeg visste ikke at du følte det slik;" svarte mannen bekymret.

"Men gjør meg en tjeneste. På veien tilbake til huset skal du se nøye på veien."

Da de var kommet tilbake til huset spurte mannen: "La du merke til de vakre blomstene i veikanten?"

"Ja," snufset krukken,

"La du merke til at de bare vokste på din side av veien? Du skjønner det at jeg har alltid visst om den sprekken. Derfor plantet jeg blomster i veikanten som du har vannet hver dag. Hvis du ikke hadde vært som du er, hadde jeg ikke kunnet plukke blomster hver dag til å sette på bordet. Hadde det ikke vært for den sprekken, måtte både veikanten og huset klart seg uten denne blomsterprakten!"

Like fantastisk hver vår når blomstene på ny våkner til liv, og står og smiler langs veien.