Cardigan

15 år gammel kjøpte jeg min første symaskin for pengene jeg fikk til konfirmasjonen.

Det var klær vi sydde da. 

Jeg husker jeg var nede på stoffbutikken til mine onkler
og kjøpte stoff til skjørt og bukser

Buksene skulle være så trange at vi nesten lå på gulvet for å få de igjen,

og med sleng som var videre enn livvidden...

Da jeg var i tjueårene var det mammaklær, barnetøy og gardiner..

Etterhvert var det kun nødvendig søm.
Reperasjoner og å legge opp de lange buksebeina.
De siste årene har det stort sett gått i quilting og lapper.

Sist helg var jeg på Stoff og Stil,

kom det både klesmønstrer og stoff i handlekurven,

og nå har jeg så vidt prøvd meg på et cardiganmønster. 

Den side jakken har et kraftig stoff, og mønsteret hadde ganske smale ermer.
Jeg ble ikke helt fornøyd, men så kom en venninne med noen tips.
Hun foreslo lommer og et par knapper, og dette kommer til å bli en favoritt jakke.

Her kunne jeg valgt to like knapper, men fikk lyst å gjøre noe annerledes.

Venninna mi hadde rett.
Jeg ble mye mer fornøyd med jakken nå.

Jeg ble også fornøyd med den korte jakka som har et tynt elastisk strikket stoff. 

Kanskje jeg syr den litt lengre neste gang. 

I dag skal jeg begynne på en stor babyklær quilt.

Kona til et søskenbarn av meg er fra Houston,

og der er det vanlig å lage baby/barnetøy minnetepper.

Jeg gleder meg, og syns det er et spennende oppdrag.

Jeg har googlet og vært på pinterest for å få ideer.

Lurer du på hva dette er kan du se noe tepper her på Pinterest

Ute skinner sola, og vi har noen fantastiske høstdager her på vestlandet.

" Hvis du mislykkes  ...

får du alltid nye muligheter  ...

du kan få begynne på nytt akkurat når du vil,

for det vi kaller fiasko er ikke å falle,

men å bli liggende."

                                                                            Mary Pickford 1893-1979

God helg!