I dag har jeg lyst å fortelle en historie fra livet mitt til deg som har lyst å høre.
I går var jeg og hentet et fotoalbum jeg har jobbet med lenge.
Bildene er fra sommeren 2011, og det var en helt spesiell ferietur for meg og jentene mine.
Da jeg vokste opp fortalte min mamma ofte om en brevvenn hun hadde i Finland
da hun var tenåring, like etter krigen.
Brevvennen het Hjørdis, og da mamma ble konfirmert fikk hun et sølvkors av Hjørdis.
Hun hadde fått gravert Hildur, mamma sitt navn på det,
og jeg husker jeg kikket ofte på det i smykkeskrinet til mamma.
Brevskrivingen dabbet av da de ble gift og siste brevet som ble sendt til Hjørdis
var i 1956 da min bror var noen uker.
Da mamma døde i 1978 arvet jeg dette smykke med mamma sitt navn på.
Årene gikk. Jeg og min familie bodde i Japan noen år, og kom hjem i 1994.
Januar 1995 kom en rosa konvolutt, adressert til min mamma.
Det kom til en gammel butikkadresse til min bestefar,
og heldigvis bodde noe familie i dette huset, og en fetter av meg gav det til meg.
Brevet var fra Hjørdis. .
Hun lurte på hvordan livet hadde blitt for min mamma.
Jeg svarte på brevet, fortalte at begge mine foreldre var døde,
og fortalte henne om hele familien.
Det fór noen brev mellom Norge og Finland igjen.
Etterhvert ble det julebrevkontakt.
Jeg tenkte ofte at det hadde vært kjekt å truffet Hjørdis.
Hun begynte å bli en eldre dame.
Julen 2010 satt jeg og to av barna mine drømmen igang.
Vi skreiv brev at vi hadde lyst å treffe henne,
men ville høre om det passet før vi bestilte fly og hotell.
Hjørdis ble kjempeglad, og inviterte oss. De hadde et hus vi kunne bo i.
 |
| Her er gamle bilder, kort og brev fra mamma, og et julekort jeg sendte for noe år siden. |
Denne ferien ble spseiell. Vi kom til en gjestfri familie,
og vi følte oss som nære venner/slektninger. Hjørdis hadde gjemt alle brevene
og bildene min mamma hadde sendt. Jeg fikk lese brevene og se bilder av mine foreldre,
beste- og oldeforeldre og mine onkler.
Jeg fikk høre historien hvordan to jenter på 12 og 13 år ble brevvenner i 1946.
Læreren til Hjørdis satte inn annonse i et norsk blad, "For fattig og rik",
der hun listet opp noen av elevene sine som hadde trange kår etter krigen,
og lurte på om noen i Norge ville sende en gave til en av de.
En dame, Bertine, i bygda min mor vokste opp i sendte gave.
Den inneholdt "et sjal, en pakke mariekjeks, sjokoladepulver
og brevet som er bakgrunn på bildet over her. Hjørdis ønsket å skrive med Bertine,
men hun foreslo en jente hun kjente på omtrent samme alder,
og det var mamma.
Sølvkorset fikk jeg polert, og kjøpt et nytt kjede til,
og det hadde jeg på meg da vi reiste til Finland.
Hjørdis, mannen og de voksne barna hennes viste oss rundt,
og tok oss med på sine herlige primitive hytter ute i skjærgården.
En uforglemmelig ferie!
Nå har jeg endelig fått fotoboken.
Her er noen glimt:
 |
Her er også gamle minner Hjørdis har fra brevvenninna si. På høyre side er bilder av et scrappe-album min datter lagde. Der er bilder fra mamma sitt liv etter 1956, og bilder av min bror og min familie.
|
 |
Liljebedet til Hjørdis.
|
 |
Tur i skjærgården
|
 |
| Hjørdis og meg |
Hjørdis ble 80 år denne måneden.
Vi er takknemlige for denne flotte ferien sammen med vennene våre i Finland.
Etter ei uke på vestkysten, dro vi med tog til Helsingfors.
Vi lurte på hvor mye klesvask en egentlig kunne henge opp i gatene midt i Helsingfors,
men da vi kom nær, var det en kunsutstilling.
Det ble et par turer innom Marimekko butikken.
Skal du til Helsingfors anbefaler jeg en tur innom "Trädgården"
en botanisk hage fra 1889,
og også Klippekirken som er bygd inni fjellet var flott.
Ja, nå er det slutt på å lime inn bilder, jeg sitter med en flott innbundet bok i hendene,
føler meg nesten som både forfatter og fotograf. (Både min datter og jeg har tatt bilder.)
