Minnebok

Det var bare en ting jeg hadde bestemt på forhånd at jeg skulle sy på duppedittkurset,

og det var bokomslag.

Jeg har sydd et til en kokebok tidligere uten veiledning,

men da gikk tankene mine i stå, for jeg ville ha fòr bak bokryggen,

og lommer til  å putte permen inni,

og jeg klarte ikke helt å se hvordan jeg skulle få det til å bli fint.

Men nå har jeg fått et godt mønster og veiledning,

og da det gikk som en lek å sy et boktrekk. 

Jeg har sydd et enkelt trekk til en minnebok som hadde en svart trist perm. 

Det passet godt den dagen boka ble tatt i bruk...

Nå er omslaget et vakkert halvlin- stoff med vakre roser.

Noen gode venner kom bort til meg på kirkegården i min manns begravelse,
og spurte om jeg hadde kjøpt en bok der alle som kom på minnesamværet kunne skrive navna sine.

Det var en ny tanke for meg, men en god idè som jeg vil dele med andre.

De skaffet boka, og den ble sendt rundt bordene.
Dermed vet jeg hvem som var sammen med oss den dagen.

Boka kunne ikke bare ha to tre sider med navn, så jeg fant ut at her vil jeg lime inn bilder av blomsterhilsener og kranser, og jeg har også skrevet ned alle kort-hilsener, og satt inn minneord.

Det er lettere å bla i en bok når en vil se tilbake, enn å se i alle korta.

Jeg har lyst å dele en hilsen vi fikk.

"Sorgen er som en trekant som dreier seg rundt i hjertet.
Det gjør forferdelig vondt til trekantens spisser er avslipt,
og det bare er en kule igjen som glir rundt."

Ordspråket forteller oss at sorgen er en prosess som tar tid,
men også at den tar slutt.
Når gleden over det du har hatt,
overskygger savnet av det du har tapt,
selv om du var klar over at du kanskje en dag måtte gi slipp på det…
Da er trekantens spisser avslipt og kulen er blitt en skatt i ditt hjerte.

Jeg og kanskje du også har slike skatter.

Kanskje du er et sted i livet der du kjenner spissene i hjertet,
da er det kanskje godt å tenke på at en dag blir trekanten din også til en kule
…til en skatt.